Bokmålsordboka
bendel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bendel | bendelen | bendler | bendlene |
Opphav
norrønt bendill, diminutiv av båndBetydning og bruk
smalt (lerrets)bånd, særlig brukt til kanting, hemper og lignende;